Tippetreff og drømmestart

Seier 1-0 borte mot Sunderland smaker godt. Liverpool har riktignok ikke tapt en ligaåpning på seks år nå, men dette var en kamp som kunne godt begge veier. Jeg så ikke kampen på tv, men hørte på BBC 5 LIve, og slik kampen utviklet seg er jeg glad for tre poeng.

Keane og Torres har ikke funnet tonen, og seiersmålet kom etter at Keane ble byttet ut. Det skaper nok også forvirring hos Rafa vil jeg tro. Hyypia valgt fremfor Agger i midtforsvaret skjønte jeg heller ikke mye av. Men med urutinerte sideback i Arbeloa og Dossena ville kanskje sjefen ha rutine i midten?

Starten på tippeprojektet var jo bra. To treff og pluss uansett etter 1. serierunde er slik jeg drømmer om. Jeg takker Hull og West Ham for pengene.

Til søndagens kamper har jeg plassert følgende veddemål:
Chelsea - Portsmouth 3-0
Aston Villa - Manchester City 3-0
Manchester United - Newcastle 0-1

Jeg vet jeg med stor sannsynlighet driter meg ut på Manure-kampen, men ble fristet av oddsen, og jeg har heller ikke latt meg imponere av de regjerende mesternes siste kamper. Snører Keegan igjen bakover skal det bare en kontring til.

Status før søndagens kamper:
Tippet: 7 spill
Vunnet: 2 spill
Tapt: 5 spill

Innsats: 14 pund
Gevinst: 40 pund
Overskudd: 26 pund

Woho

I gang igjen

I ettermiddag starter Premier League sesongen opp igjen, og jeg må innrømme at jeg er forholdsvis stor optimist denne gang. Liverpool spiller borte mot Sunderland, og skal Rafa Benitez endelig bevise at han har et mannskap godt nok for gull?

Jeg tror det skal bli hardt å slåss med Chelsea og Manchester United, men dersom det skulle komme inn en eller to forsterkninger til før overgangsvinduet stenger den 31. august, så kan dette bli en riktig spennende sesong!!!

Jeg mener fortsatt at vårt største minus er manageren selv. Kanskje er det hans væremåte jeg ikke forstår, men han er ingen potensiell legende-manager i mine øyne. Men jeg er også fryktelig klar over at det knapt finnes kandidater som jeg hadde vært fornøyd med å ha i managerstolen på Anfield. Kanskje blir dette Rafas store sesong?

Vi skal duge defensivt, selv om jeg mener det er den svakeste lagdelen vår. Det er spennende spillere der som kan bevise sin kapasitet denne sesongen; Agger, Skrtel, Arbeloa og Dossena. Carragher er trygg, mens Finnan og Hyypia er stallfyll.

Offensivt er det klinkende klart at trioen Gerrard, Keane og Torres er urørlige. Hvem blir de tre andre som kompletter startelleveren? Mascherano, Alonso, Benayoun, Babel, Lucas, Pennant og Voronien samt et kobbel med unggutter med latinblod i årene.

Jeg tror egentlig ikke vi har veldig bruk for Gareth Barry, men sier selvsagt ikke nei takk dersom han blir kjøpt.

Sunderland venter i ettermiddag. Jeg tror dette kan bli en drømmeåpning for Liverpool. Sunderland overlevde i fjor, og er nok litt mer avslappet nå. Liverpool skal revansjere en dårlig generalprøve mot Standard Liege, og jeg tror Rafas gamle taktikk om å forsvare nullen forandres til noe mer offensivt.

Jeg har også bestemt meg for å tippe på hver eneste kamp denne sesonge, et såkalt korrekt resultat. Ikke de store summene involvert - men jeg elsker å vinne på høy oddsere. Her er mine oddsspill til lørdagens kamper:

Arsenal - West Bromwich 3-0
Bolton - Stoke 2-0
Everton - Blackburn 1-1
Hull - Fulham 2-1
Middlesbrough - Tottenham 0-2
West Ham - Wigan 2-1
Sunderland - Liverpool 0-3

Optimist? Innsats på 20 kroner (eller 2 pund) på hver kamp

You bet

1558 - Velkommen til Lyrpole

Jeg kom over noen artige beskrivelser om byen Liverpool. Den første er fra en eld-gammel reisehåndbok. En bok skrevet av Leland og som ble utgitt i 1558. Der (Volum VII, folio 47) står det følgende:

Lyrpole, alias Lyverpoole, a pavid towne, hath but a chapel. Walton, a iii mile of, nat far from the se, is paroche chirch. The king has a castelet there, and the Erle od Darbe hath a stone house there. Irisch marchaunts cum much thither, as to a good haven. After that Mersey water cumming towards Rumcorne, in Cheshire, liseth amung the commune people the name and is called Lyrpole. Good marchandise at Lyrpole, and much Yrish yarn that Manchester men do by ther. At Lyrpole is a small custom paid, which causeth merchants to resorte.

Noen korte LFC notiser

Jeg har søkt igjennom lokalavisen Liverpool Mercury på jakt etter alle slags artikler og notiser om Liverpool FC. Ikke bare en gang, men to og tre. Det er sikkert mye jeg har oversett. Men, jeg tror jeg har funnet frem til enkelte kuriositeter som historiebøkene har glemt. So here we go...

Torsdag 10. januar 1895 forteller Mercury om begravelsen til Mr John Dermot, en av direktørene i LFC. Jeg skrev om han i den aller første artikkelen jeg la inn om LFC i denne bloggen... I begravelsen deltok klubbdirektørene H O Cooper, W Gunning, J J Ramsey og McKenna. Det fortelles også at spilleren Fred Geary og treneren Alec Dick deltok i begravelsen.

Den 11. mars 1895 forteller Mercury om fysiotereputen til LFC, en Dr W R Dalzell, som den 14. mars 1895 skulle gifte seg. For å feire begivenheten ble fusioen tatt med ut på en bedre middag på Alexandra Hotel i ledskap av President John Houlding.

5. november 1896 forteller Mercury om begravelsen til Fru Houlding, hustoruen til alderman og LFCs President John Houlding. Blant de sørgende er John, sønnen William samt klubbdirektøren J J Ramsey. Fire måneder senere, den 5. mars 1897, fortelles det om enda en begravelse. Denne gang til Arthur Ernest Leyland, som var en av klubbdirektørene i Everton FC. LFC var representert i begravelsen ved J J Ramsey, J McKenna, B E Bailey, L Crosthwaite og sekretær og manager Tom Watson.

En veldig interessant artikkel fant jeg i Mercury den 11. oktober 1899. Den forteller at eksekutiv-komiteen i klubben hadde bestemt seg for å sende lagets spillere tilbake til lagets gamle trengingssted på St Annes. Treningene og resultatene den siste tiden hadde vært langt under pari, og man mente at en slik handling burde få humøret tilbake.

Og jeg avslutter med en artig liten notis fra Mercury den 27. februar 1900. Da meldte lokalavisen at det hadde vært innbrudd i den ene paviljongen på Anfield. Fem gutter ble arrestert for å ha stjålet to fotballer og noen vekter. De arresterte var: John Lawrence (13 år), Walter Lawrence (12), George Agostini (12) og Richard Benyon (11).

Litt stedshistorie

Liverpool blir første gang nevnt som by, eller sted, i 1207 da Kong John trengte en ny havneby for å supplere soldater, mat og andre varer til den engelske armen som kriget i Irland. Det ble satt opp et ukentlig marked, og sakte, men sikkert vokste det frem et lite samfunn da kjøpmenn slo seg ned.

Nå hadde riktignok stedet der markedet ble satt opp hvert bosatt fra før av, og stedet gikk under navnet Liferpool, som skal ha betydd noe som gjørme-pøl fra gammelt av.

Kong John ga også den nye ?byen? tillatelse til et stor årlig marked. Dette igjen sendte enda flere mennesker i retning stedet.  Kongen delte deretter området opp i såkalte ?burgager? der man kan kunne bygge hus og bosette seg. Faktisk oppmuntret kongen folk til å komme til den nye bosettingen.

Kong John ga kjøpmennene i byen enda mere makt da han i 1229 ga de i oppgave å opprette et råd som skulle styre den daglige driften av byen. Dette rådet ble kalt for ?guild?, og mennene som representerte rådet ble kalt for ?guildmen?.  Blant guildmennene valgte man så en ordfører, eller ?Reeve?, som det het den gangen.

Første gangen det nevnes ordfører i Liverpool var i 1351.

Liverpool var likevel en meget liten by, selv sammenlignet med andre byer den gang. Rundt 1350 bodde det rundt 1000 mennesker i byen. Kjøpmennene var der fortsatt i form av bryggerier, det var slaktere, smeder og snekkere. I tillegg var det stadig flere bønder og fiskere.

Man vet at det ble importert vin fra Frankrike i middelalderen, men den store byttehandelen var mot Irland. Skinnprodukter ble hentet fra den grønne øya, mens man eksporterte jern og ull.  Til tross for sin beskjedne størrelse så sendte byen to MP til Parliamentet i London i 1295.

Frem til utbruddet av borgerkrigen i 1642 var det lite som endret seg. Eksporten til Irland omhanldet nå kull og kniver foruten det som ble nevnt tidligere. Man antar at det rundt 1600 bodde 2500 mennesker i området. Stedet var faktisk utsatt for flere store pestutbrudd i perioden 1558 til 1650.

Da borgerkrigen brøt ut i 1642 var Liverpool en viktig by og kamphanene skiftet på å ha styringen i byen.  Til tross for at flere av innbyggerne mistet livet i borgerkrigen, så var dette den første modningstiden for byen. Amerika var ?oppdaget?, og innvandringen over Atlanterhavet såvidt startet opp. Liverpool ble en viktig havneport i handelen med den nye verdenen.

I 1673 ble det bygget et nytt stort rådhus på store søyler, der kjøpmennene kunne fortsette sitt marked rett under bygget.

Mot slutten av 1600-tallet ble byen besøkt av en kvinnelig skribent med navn Celia Fiennes, og hun skrev følgende om sitt møte med Liverpool:
Liverpool is built on the river Mersey. It is mostly newly built, of brick and stone after the London fashion. The original (town) was a few fishermen's houses. It has now grown into a large, fine town. It is but one parish with one church though there be 24 streets in it, there is indeed a little chapel and there are a great many dissenters in the town (dissenter var protestanter som ikke tilhørte den Engelske Kirken (Church of England)). It's a very rich trading town, the houses are of brick and stone, built high and even so that a street looks very handsome. The streets are well paved. There is an abundance of persons who are well dressed and fashionable. The streets are fair and long. Its London in miniature as much as I ever saw anything. There is a very pretty exchange. It stands on 8 pillars, over which is a very handsome Town Hall.

Tidlig på 1700-tallet skrev den engelske forfatteren Daniel Defoe følgende om byen:
'Liverpool has an opulent, flourishing and increasing trade to Virginia and English colonies in America. They trade round the whole island (Storbritannia), send ships to Norway, to Hamburg and to the Baltic as also to Holland and Flanders (dagens Belgia).

Liverpool fortsatte å vokse, men nå i større fart enn tidligere. Tidlig på 1700-tallet bodde det cirka 5000 mennesker i byen. I 1750 var befolkningsantallet økt til nesten 20.000, og i 1801 bodde det 77.000 mennesker i byen.

To viktige hendelser førte til at Liverpool vokste enormt på 1700-tallet. I 1715 fikk byen sin egen havneport. Dette betydde at man kunne håndtere enda mere import og eksport. Nabobyen Manchester som opplevde den industrielle revolusjonen for alvor gjorde også at trafikken til og fra Liverpool økte for både varer, tjenester og mennesker.

Nye havner kom til, og i 1730 eksploderte også trafikken av slaver. Skip ankom Liverpool med slaver, slavene ble byttet med varer, før slavene ble satt på nye skip til Amerika og de vestindiske øyer. Med seg tilbake hadde skipene sukker. Da en kjent skuespiller gjestet Liverpool på slutten av 1700-tallet ble han buet ut. Han endte besøket med å erklære at byens murstein hadde slaveblod i seg.

Sukkerimporten ha rom for nye industrier, og i tillegg kom skipsbygning. Gjennom store deler av 1700-tallet ble elven Mersey gjort dypere for å kunne ta i mot flere og større båter. Liverpool vokste seg fort frem til å bli den tredje største havnebyen i England, bak London og Bristol.

I 1775 brøt den amerikanske frigjøringskrigen ut, og handelen med den nye kolonien stoppet opp. Men i 1778 brøt det ut krig mellom England, Frankrike, Spania og Nederland slik at havnen i Liverpool klarte å opprettholde sjøtrafikken.

1800-tallet oppsummerer jeg kjappere:
1801
* 77.000 mennesker bodde i byen. Dette økte til 118.000 i 1821. I 1835 økte Liverpools byområde i omfang noe som gjorde at hele 376.000 plutselig kunne anse seg som Liverpudlians.

1830
* Heste-transport i form av busser som ble dratt av hester gjorde sin entre. I 1865 kom også trikken til byen. Det var hestene som dro trikken rundt i byens gater. Elektriske trikker kom først i 1898.

1840-tallet
* Den store potetfaminen i Irland gjorde at hundretusenvis av irer fant veien over sjøen og bosatte seg i Liverpool.

Rundt 1850 hadde Liverpool overtatt som havneby nr. 2 bak London.

1870
* Statuen av Dronning Victoria og Prins Albert settes opp i sentrum på St George`s platået
* 530.000 mennesker bodde i området

1878
* Bootle Borough Politistasjonen og St Helen`s Borough Politistasjonen åpnet den 1. juli.

1880
* Liverpool får bystatus siden man nå har mer enn 611.000 innbyggere. Dette er mer enn 12 ganger så mange som man hadde i 1780. En god del av innbytterantallet skyldes innvandrere fra Skottland, Irland, Afrika og Vest India. Det var også flere tusen kinesere i byen.

1894
* Kanalen til Manchester ble åpnet som igjen gjorde handelen mer omfattende. Det var også denne kanalen som skulle føre til senere nedgangstid da Manchester plutselig kunne tilby innkommende skip lang bedre forhold enn det som Liverpool kunne.


Kjell kommenterer:
Sikkert langt og kjedelig, men jeg ville ha med en generell artikkel om byen og stedets historie.

Hvem var Matt McQueen?

matt mcqueen

Matt ankom Liverpool FC sammen med sin bror Hugh i oktober 1892. Som kjent startet Liverpool sesongen fantastisk før man dabbet litt av etter en måneds tid. Med Matt og Hughs inntreden fikk man igjen fart på skuta denne første sesongen.

I slutten av november 1892 kan man lese at brødrene vil mangle i Liverpools kamp mot Rossendale United den 26. fordi Hugh skulle gifte seg i Skottland. Det er faktisk den første utenomsportslige berettelsen jeg har kommet over som gjelder Liverpool-spillere.

Mens Hugh forsvant til Derby i 1895, ble Matt værende i Liverpool FC stort sett frem til han døde 81 år gammel i 1944. Matt ble født i Hartshill i Skottland den 18. mai 1863. Sammen med Hugh startet de å spille fotball for Leith Athletic i 1880.

I 1887 satte de begge kursen for Hearts før de kom tilbake til Leith Athletic i 1890. Her ble de værende inntil John McKenna hentet de til LFC i oktober 1892.

Begge brødrene debuterte i samme kamp, mot Newtown den 29. oktober 1892. Dette var 2. Kvalifiseringsrunde til FA cupen. Liverpool vant 9-0 og brødrene spilte begge i angrep. Imidlertid skulle det vise seg at Matt var habil på samtlige plasser, og han endte til slutt opp som målvakt for de røde.

Matt la fotballstøvlene på hylla i 1899, og ble noen år senere dommer og linjedommer. I 1918 ble han valgt inn i styret til LFC. I 1922 ledet David Ashcroft klubben til det første ligagullet siden 1906. I 1923 var man på vei mot enda et ligamesterskap, men på oppløpet forsvant Ashcroft overraskende til Oldham. Inn som ny manager steppet Matt McQueen. Han styrte klubben til ligagull og ble dermed den første spilleren som også ble manager i klubben.

Dessverre var han utsatt for en stygg ulykke i 1927 som gjorde at han måtte amputere et ben. Helsa sviktet, og i februar 1928 gikk han av som manager i klubben. McQueens forhold til klubben endte ikke med det. Han var bosatt i et hus i Kemlyn Road (vegg i vegg med banen), og var på de fleste hjemmekampene frem til han døde i 1944.

En sann legende!!!!

Litt fotballhistorie

Tenk deg unggutter som spiller fotball i gata. Fotballen gjerne sammenrullet av lag på lag med avispapir. Men gutta er delt inn i to lag, og det er et mål i begge ender å skyte papirballen igjennom.

Gutta blir noen år eldre, starter på skole. Gater bestående av brostein blir byttet ut med skoleundervisning i grønne omgivelser og løp og spark i parker. Skolen vil gjerne være bedre enn naboskolene, så rektor kjøper inn det som trengs for å dyrke sunne interesser. Dermed startet så smått salget av fotballer.

Gutta blir enda noen år eldre og går fra college til universiteter. Man blir filosofisk og enda mer opptatt av kameratskapet og eksklusive klubber. Men man vil ha mer kontrollerte forhold. Hvorfor ikke starte en eksklusiv klubb for kameratgjengen? En fotballklubb? Så kan man spille kamper mot likesinnede fra andre universiteter og den slags?

Jeg tror de tre korte avsnittene ganske bra beskriver fotballens utvikling fra 1830 til 1860. Det er på langtnær snakk om fotball slik vi kjenner den i dag. Det er spark og løp selvsagt, men man bruker hendene like mye som føttene, og det er sjelden det er 11 spillere på hvert lag. Noen ganger opp til 20 spillere, men også kamper med syv/åtte spillere på hvert lag.

Interessen for fotballen tok fullstendig av. Skolene og universitetene lagde sine egne regler. Fotballreglene slik vi kjenner de i dag stammer fra Trinity College i Cambridge, og ble første gang nedskrevet i 1848. De ble kalt for Cambridge-reglene, og ble de reglene som ble lagt til grunn da det engelske fotballforbundet(FA) ble stiftet i oktober 1863. Reglene ble riktignok skrevet om slik at alle klubbene som var med innledningsvis fikk litt av "viljen" sin igjennom.

Det hevdes at Sheffield Club er tidens første fotballklubb. Den ble stiftet i 1857. Nå hevdes det imidlertid fra Skottland at en klubb der ble stablet på beina noen måneder tidligere, så historien må kanskje skrives om? Uansett denne Sheffield-klubben hadde også sine egne regler, og man dannet sitt eget Sheffield FA i 1867.

Det var klubber i og rundt London som var med på stiftelsen av FA i oktober 1863. Klubbenes representanter satte sammen 14 regler som la grunnlaget for fotballens videre utvikling.

Som nevnt kjørte Sheffield sitt eget løp, og det var ikke før ut i 1870-årene at man stort sett hadde et samlet reglement for fotballklubbene i England, Skottland, Wales og Irland. Men deretter skjøt utviklingen fart:

1871 Den engelske FA cupen spilles for første gang
1872 Tidenes første landskamp mellom England og Skottland spilles
1873 Skottlands FA stiftes og skotsk FA cup spilles for første gang
1874 De første leggskinnene tas i bruk
1875 For første gang har målene tverrligger. Tidligere benyttet man seg av et målsnøre mellom stengene...
1876 Det walisiske fotballforbundet stiftes
1877 Den walisiske FA cupen spilles for første gang
1878 Dommerfløyte tas i bruk for første gang
1880 Irland får sitt FA og irsk FA cup spilles
1882 Innkast blir fra nå av tatt med begge hendene slik vi kjenner reglene i dag. Før dette var det personen som først fikk tak i ballen som gikk utover sidelinjen som fikk innkastet, uansett hvilket lag som var sist nær ballen.

Den 28. September 1878 ble Lancashire FA stablet på beina, og det var innunder denne kretsen at Liverpool FC senere skulle bli medlem.

I 1882 ble så Liverpool and District Football Association stiftet som en organisasjon underlagt Lancashire FA. 12 klubber var med å stifte LaDFA;
Liverpool Association FC
Bootle FC
Everton FC
Wirral Association FC
Birkenhead FC
Liverpool Stanley FC
St Peter`s  FC
Liverpool Rovers FC
Anfield FC
St Mary`s FC (Kirkdale)
St Benedict`s FC
St George`s FC

Grunnen til at man stiftet LaDFA var at det skulle bli enklere å arrangere kamper mellom hverandre. Som kjent var det ennå ingen seriefotball å snakke om. Football League startet først opp i 1888. LaDFA startet sin egen cupturnering samt at man også hadde Lancashire Cup, og på toppen FA cup.

Vi nærmer oss nå en spennende tid der en ny debatt tok form; profesjonelle fotballspillere!

Det tar jeg imidlertid i en annen artikkel, litt senere.

Kjell kommenterer:
Husk at Liverpool FC ble stiftet i 1892, så selv om det er klubber med Liverpool i navnet, så har disse ingenting med LFC å gjøre.

Hest og trikk

dalestreet1908small

Et bilde fra Dale Street i 1908 som viser fremkomstmidler. Trikken var viktig for Liverpool, og med linjer fra sentrum og opp til Anfield, så kan vi kanskje se for oss hvordan tusenvis av mennesker fant veien.

Var The Ripper i byen?

Historiene om Jack The Ripper er kanskje noe av det mest spennende med London, og kanskje England i "gamle dager". Som kjent har man aldri klart å bevise identiteten til Jack The Ripper. De siste 15 årene har de som har lagt sin elsk på denne saken kommet opp med en ny hovedmistenkt, en amerikaner som valfartet gatene i Liverpool i noen år...

Jack The Ripper herjet på Londons østkant på sensommeren 1888, og det har aldri manglet på mistenkte. Men, personen det er snakk om nå i det siste het Francis Tumblety. Han ble faktisk arrestert og skulle forhøres om mordene i London i midten av november 1888 da han plutselig stakk fra Scotland Yard.

Tumblety var kjent i "spesielle" kretser i Liverpool. Han ankom byen første gang i 1874, og innledet et forhold til Sir Henry Hall Caine. Tumblety ble værende i Liverpool i to år før han satte kursen tilbake til USA og New York.

I juni 1888 dukket Tumblety opp i byen ved Merseysides bredder nok en gang. Hans interesse for menn med homofil legning, og da spesielt yngre menn, satte han fort i politiets søkelys. Den 7. november ble han arrestert av politiet i Liverpool for "ulumpskheter" som vold og seksulle forlystelser med fire menn i tidsperioden 27. juli til 2. november 1888. Han ble sluppet fri samme dag etter et lengre avhør.

Satte han kursen for London umiddelbart?

Mordene i Whitechapel i London foregikk i perioden 31. august 1888 til 9. november 1888.

Etter at Tumblety forlot England under navnet Frank Townsend i slutten av november dør saken sakte, men sikkert bort. Riktignok bringer flere amerikanske aviser små epistler om Tumblety, men mannen er som sporløst forsvunnet.

Kjell kommenterer:
Jeg vet ulumskheter høres teit ut, men kom ikke på noe bedre ord.

Hvem var Tom Wyllie?

Er det noe jeg virkelig liker, så er det å forsøke å lete frem informasjon om gamle fotballspillere. Ta Tom Wyllie for eksempel. Vi vet han var en av nøkkelspillerne på Liverpool FC sesongen 1892/1893. Dette var også den eneste sesongen han spilte for LFC. Videre vet vi fra lagoppstillingene at han var ytre høyre, eller høyreving.

Jeg vet også at han kom til LFC fra Everton rett etter splittelsen mellom John Houlding og Everton sommeren 1892.

Et søk på internett forteller oss at han ble født 5. august 1872 i Maybole i South Ayrshire i Skottland. Jeg er skeptisk til at det stemmer. For meg virker han til å være for ung.

Hvorfor sier jeg?
Fordi ved å lese i lokalavisen Liverpool Mercury i desember 1890 så finner jeg ut at han er hentet ned fra Skottland og Glasgow Rangers for £100, og med en ukelønn på £3. Ikke tale om at en fotballspiller setter kursen sørover i så ung alder. Jeg er 75% sikker på at den fødselsdatoen er feil. Det kan nok stemme at en Tom Wyllie er født på den dagen, men ikke denne karen her, mener jeg.

Som sagt ble han kjøpt inn av Everton i desember 1890, etter at klubben hadde opplevd et stort skademareritt på flere av sine angrepsspillere. Den ene etter den andre pådro seg kneskader. Wyllie kom til klubben for å erstatte den skadde Alex Latta.

Wyllie debuterte for Everton i bortekamp mot Wolves den 6. desember 1890, og Mercury skrev etter kampen følgende om kantspilleren.
-Han er en fremragende høyreving med en herlig pasningsfot. Kjapp til beins og teknisk elegant.

I debutkampen for Everton spilte han faktisk sammen med Andrew Hannah og Duncan McLean.

Jeg har funnet ut at han spilte for skotske Glasgow Rangers fra 1888 til desember 1890. Deretter for Everton frem til sommeren 1892. Han var i Liverpool frem til juni 1893, og han dukker opp på lagoppstillingene til Bury fra september 1893 av. I Bury var han i minst fire sesongen frem til og med 1896/1897.

Jeg har også funnet en Wyllie på høyrekanten i Bristol City i sesongen 1897/1898, og et år senere dukker det opp en fotballdommer med navn Tom Wyllie. Jeg er usikker på om alt dette er korrekt, men leter videre etter informasjon om driblefanten på høyresiden på LFCs pionerlag.

Jeg har også sett at avisene skriver navnet hans forskjellig. Noen med Wylie, mens de fleste artiklene skriver Wyllie.

Tilbakeblikk 1892/1893

Jeg tviler på om det er mange lag som har kopiert de resultatene som Liverpool FC oppnådde i sin debutsesong. Klubben spilte sin første kamp den 1. september 1892, og avsluttet sesongen med kamp den 29. april 1893. Totalt spilte man 62 kamper, og man vant 36 av disse. 13 endte uavgjort og det ble 13 tap. Målforskjellen lyder på 136-64.

Kampprogrammet på slutten av sesongen var morderisk. Etter cupfinaleseieren over Everton den 22. april, spilte man ytterligere fem kamper før man var ferdispilt den 29. april.

I Lancashire League spilte man 22 kamper. LFC vant 17, spilte to uavgjort og tapte tre kamper med 66-19 i målforskjell.

I treningskampene slo man storlag som Aston Villa og Sheffield United. Videre hamlet man opp med Corinthians og Darwen to ganger. Man spilte uavgjort mot lag som Stoke, Newcastle United, Bolton og Preston. De store stygge tapene kom mot Glasgow Rangers og Middlesbrough Ironopolis tidlig i sesongen da stallen knapt var fylt opp, og man var sårbar for forfall fra nøkkelspillerne.

Lokalavisene i Liverpool trakk frem midtbanespillerne Joe McQue, James McBride og John McCartney som bærebjelkene i laget denne 1. sesongen. Da LFC sparket i gang sesongen hadde man hentet 13 spillere fra Skottland. Laget ble kalt for Team of Macks på folkemunnet...

Jeg synes også det er interessant å se på avslutningen av sesongen der klubbledelsen peiset på med kamper i håp om få få skvist ut de siste penniene fra supporterne. Tilskuertallene og lagoppstillingene fra de siste kampene mangler, men avisreportasjene forteller om nesten tomme tribuner. Selv journalistene gikk lei av å ta turen til Anfield da sommeren var i anmarsj.

Jeg tenker litt på den artikkelen jeg skrev om Anfield-road der stadion blir forklart som et sirkus med spillerne som artistene. Fra 1. mai 1893 var samtlige spillere uten kontrakter igjen. Ingen klubber betalte fotballspillere lønn under sommermånedene mai, juni og juli. Skjønt de beste spillerne hadde nok hemmelige avtaler med ledelsen, og trengte ikke bekymre seg for morgendagen.

Jeg tenker tilbake på en av artiklene jeg skrev om keeperen Sidney Ross som ble stygt skadet, og som aldri mer spilte for klubben. Jeg har søkt mye på nettet etter informasjon om han, men ikke funnet noe som helst. Hva skjedde man han, hvor allvorlig skadet ble han?

I den samme artikkelen om Ross skrev jeg også om reservekeeperen Billy McOwen. Han fortsatte en sesong til i klubben. Utrolig nok fant jeg en artikkel i Cardiff-avisen Western Mail om han den 1. juni 1894. De skrev at den gode Liverpool-keeperen fra de to siste sesongene William McOwen har bestemt seg for å legge opp, og i stedet satse på en karriere som tannlege...

Ja, det var viktigere hull å tette enn Liverpool FCs forsvar...

Lørdag 22. april 1893

Uten tvil en av de første store dagene i historien om Liverpool FC. Denne dagen ble nemlig klubben både vinner av Lancashire League (uten å spille kamp) samt at man slo storebror Everton 1-0 i finalen av Liverpool & District Cup.

La meg først nevne litt om serien før jeg går løs på den lokale finalen. Liverpool hadde spilt ferdig sine kamper, og ingen trodde at Liverpool skulle vinne trofeet. Bury på 2. plass og Blackpool på 3. plass hadde kamper igjen, og kunne gå forbi LFC på tabellen med seire i siste serierunde. 22. april var dagen da ingen av disse lagene maktet å vinne sine kamper, så Liverpool ble mestere av Lancashire League. Hipp hipp!!!

Så til finalen av Liverpool Cup. En lokal cupturnering for de lokale lagene som første gang ble avviklet i 1883. At det skulle bli finale mellom Everton og Liverpool må ha vært enhver fotballsupporters drøm den sesongen. Med alle de følelsene som var i sving med kuppforsøk og det ene og det andre.

Everton fra 1. divisjon mot Liverpool som ikke var funnet verdige til spill i Football League.  Vel, Liverpool vant kampen 1-0...

Men kampen var ikke uten kontroversiteter. Everton la inn protest på at dommeren var inkompetent..., så det gikk noen ekstra dager før finaleresultatet ble stående.

Finalekampen ble spilt på Hawthorne-road som var hjemmebanen til Bootle FC (Bootle var ranket som Liverpool bys nest beste lag bak Everton). En herremann med navn Herbie Arthur var kampens dommer, og hele 10.000 tilskuere omkranset banen.

Evertons kaptein Elliott vant myntkatet, og Liverpool tok avspark. I første omgang spilte Liverpool i motvind og med solen i øynene, men var likevel det førende laget. Etter 35 minutters spill fant en passning fra Miller veien til Wyllie som scoret på et lavt skudd fra god distanse. Everton hadde ikke et eneste skudd på mål i første omgang. Etter pause var kampen jevnspilt, men Liverpool spilte seg frem til de største sjansene uten å komme lenger foran i regnskapet.

Helt på tampen av kampen presset Everton på, og etter en rekke cornere hevdet Everton-spillerne at en forsvarsspiller hos Liverpool fistet ballen over egen tverrligger, og at man burde blitt tildelt straffespark. Mr Arthur konfronterte seg med linjedommerne Mr Hull og Mr Lamont, men kunne ikke gi Everton medhold. Etter dette ble ballen droppet, og umiddelbart etter blåste dommeren av kampen.

Liverpool Mercury oppsummerte innsatsen til Liverpool-spillerne slik:
Keeperen McOwen gjorde alt som var forventet av han i tilfredsstillende stil. Hannah og McLean lot seg aldri stresse av Evertons fryktede angripere, og opptrådde klokt og sterkt i det indre forsvaret. Halfbakk-linjen (midtbane-trioen) var klippen i laget. Her spilte McQue sentralt en stor kamp. McCartney og McBride på hver sin side av han var ikke langt bak i prestasjonene. Liverpools angrep bestående av McVean, Wyllie, Miller, M McQueen og H McQueen overrasket de som ikke tidligere hadde fått sett laget i aksjon. De var raske og uegoistiske i stilen, og satte Evertons forsvar og keeper på konstante prøver.

Neimen om det var tre divisjoners forskjell på lagene...

Kjell kommenterer:
To trofeer på en dag. Ikke dårlig. Trofeene for cuptriumfen og serietriumfen ble satt på utstilling i pantebutikken til Charles Gibson i Paddington (i Liverpool). Fredag den 1. september 1893 ble begge pokalene stjålet. LFC måtte punge ut med et par hundre pund i erstattning.

Anfield fra himmel til helvete

Sesongen 1883/1883 spilte Everton FC sine hjemmekamper på en liten humpete bane ved Priory Road. Selv om banen lå nære Stanley Park var det kronglete å komme seg dit med transport fra sentrum av Liverpool. Videre fikk klubben klager fra folk i nabolaget på kampdagene. Støyen fra de fremmøtte tilskuere var for drøy. Everton måtte lete etter nye jaktmerker.

Ta vel i mot John Houlding.

Her kommer mannen på banen som leder Everton til å bli en av Englands beste fotballklubber, og som senere blir den aller første Presidenten i Liverpool FC. Jeg skal skrive en større sak om John Houlding senere, men kan allerede nå si at dette var en mann av dimensjoner. En høyre-politiker som satt i alt av styre og stell i bydelen Everton, og som senere ble ordfører av byen Liverpool.

John Houlding som bodde i Anfield Road nr 74 var en god venn av to brødre John og Joseph Orrell. Samtlige tre drev sin egne bryggerier, og brødrene Orrell eide landområdene der Anfield stadionen står i dag. Legg da til at Houlding eide Sandon Hotell som stod godt plassert ved enden av Orrells landområde. Her ble dealet over en lav sko, skal vi se...

Deler av dette jordområdet ble leid ut til Everton FC sommeren 1884, og klubbens medlemmer satte straks i gang med å bygge sin egen bane.

Om du kan forsøke å se for deg Anfield Road nå gjennom tv-ruta. Til høyre har du den kjente tribunedelen The Kop som ligger ut mot Walton Breck Road. Til venstre har du kortsiden der bortesupporterne står ut mot Anfield Road. På langsiden rett frem på den andre siden av banen har du Centenary Stand som har Kemlyn Road rett utenfor seg. Og tv-kameraene som viser deg tv-bildene  står som alltid plassert på Main Stand. Husker du dette nå? The Kop, Kemlyn Road, Anfield Road, Main Stand?

I 1884 så var The Kop en liten tretribue med plass til et par hundre mennesker. Bak målet ble det slått opp store barrierer som strakk seg over to meter høyt. De som stod lavest på denne tribunedelen stod altså to meter over bakken og så ned på spillet foran seg.

Bak målet mot Anfield Road (der bortsesupporterne står i dag) var åpent og langs banen mot Kemly Road var det satt opp et lite tregjerde som skilte de fremmøtte fra å gå ut på banen. Mens det bak disse igjen var satt opp paviljonger ala lagbildet du så fra Everton i 1890 (litt lenger ned i bloggen).

På main stand der tv-kameranene idag står var det ingen tribune. Her var jordene som brødrene Orrell eide. Det ble imidlertid bygget en paviljong (der innbytterboksene er i dag) som huset direktørene, spesielt inviterte gjester og pressen.

Selve underlaget var humpete og banen var langt fra grønn og flatt som et teppe slik det er i dag.

Dette var altså sommeren 1884. Cirka et år senere kjøpte John Houlding hele banen for 5400 pund samt 600 pund i legale kostander. Deretter leide Houlding ut banen til Everton FC, der han selv altså var President.

Kan du se for deg at det begynner å murre blant hardbarkede Everton FC-supportere?

Og, verre skulle det bli....

Houlding satte leien til å være 100 pund i året!

I 1885 fikk engelske klubber endelig lov til å hente profesjonelle fotballspillere fra Skottland. Flere klubber hadde gjort dette i flere år allerede, men først nå ble det lovlig. Du husker kanskje artikkelen om Alec Dick som ble Evertons første skotte?

Fra å trekke 1000 tilskuere til kampene i 1884, trakk Everton nå 10.000 tilskuere til kampene sine i 1886/1887. Det ble bygget opp ny tribune mot Kemlyn Road.  Nå som stadig større masser fant veien gjennom stadionportene økte også salget av øl og andre forfriskninger. John Houlding drev sitt eget bryggeri, og dette solgte ekstra godt på kampdagene.

Når bryggeriet også slo seg inn på tobakk, så skjønner man at det var penger å tjene på fotballen på slutten av 1880-tallet.

I 1887 la Houlding 10.000 pund på bordet for å bygge ut tribunedelen som heter The Kop. Den ble bygget ut såpass at den tok 4.000 tilskuere. Rett etter startet arbeidet med å bygge en tilsvarende tribune bak målet mot Anfield Road. Nå var det plass til over 15.000 tilskuere på Anfield.

Jeg må heller ikke glemme å fortelle at Houlding også eide Sandon Hotel som lå rett ved siden av inngangen til Anfield. Og, gjett hva - her skiftet spillerne før kamp. Så når man var ferdigskiftet, så var det å gå ut i gaten, gjennom folkemassen og inn på stadion.

I desember 1888 kunne man lese i et blad som het Football Field følgende om Anfield:
-The enclosure now bears the resemblance of a huge circus, with its two immensegalleries, rising tier above tier, and its covered stands stretching the length of the groundon the one side, and for the greater part of that distance on the other. Every inch ofavailable space was utilised, and the spectacle was of a most imposing description.

Et år senere kunne man lese i lokalavisen Liverpool Echo:
-At each side are large covered stands, behind each goal are other stands holding nearly4,000 each; and taking all the stands together about 12,000 have a good view of the gamefrom them; while another 6,000 have the same from standing room on the ground.Notwithstanding this, the spectators are almost inconveniently crowded, and gates of nearly20,000 are not altogether unknown.

Til tross for at Everton nå var et av Englands mest populære og største klubber var det skurring i kulissene. På årsmøtet i 1889 ble WE Barclay valgt til ny sekretær på bekostning av Alexander Nisbet. Barclay ble med Houlding til Liverpool tre år senere, så dette var en taktisk manøver av klubbpresidenten.

Houlding ønsket også å øke leien av banen fra 100 pund til 250 pund. Da dette forslaget ble luftet startet uroen blant medlemmene for fullt. Høsten 1891 forsøkte Houlding å hente ut mere penger fra klubben ved å hevde at man kunne kjøpe mer av landområdene som Orrell eide. Nå brøt det ut full krig. Everton var spilttet i to, de som fulgte Houlding og alle de andre. Alle de andre hadde funnet en ny bane noen få hundre meter unna, i Goodison Park.

Og, der er vi tilbake til starten av denne bloggen. Januardagene i 1892...

Fra lapskaus til scouse

Jaggu er ikke disse to ordene de samme. Vår tradisjonelle norske matretts opprinnelse var fra menneskene som kom fra/arbeidet i havneområdet i Liverpool - scousere.

Scouse er nemlig den samme retten som lapskaus, og ble spist av sjømenn på 1800-tallet. Som kjent var Liverpool da en av de største havneportene i Europa, og en av de siste stoppene før reisen til Amerika.

Lapskaus har vært kjent siden starten på 1700-tallet, og i England og i Liverpool var retten da kjent som lobscouse.

Så er du rød i ditt hjerte, så nyt din lapskaus med god samvittighet!

Hvem var Alec Dick?

Ikke mange Liverpool-supportere er klar over at Dick hadde en mørk fortid innen han ble engasjert som trener i Liverpool FC i 1892. Dick var en habil høyreback for Everton mot slutten av 1880-tallet, men var innblandet i en stygg episode under en kamp som gjorde at han ble suspendert av FA.

Det var under den aller første sesongen med ligafotball, 1888/1889, at Dick ble utstengt for å ha skadet en motstander stygt under en kamp. I november 1888 spilte Everton mot Notts County og Dick slo County-spilleren Albert Moore hardt i ryggen. Så hardt at Moore ble allvorlig skadet og ble lagt inn på sykehus. Etter kampen ble Everton-spillerne kjeppjaget ut av stadion (Trent Bridge), men flere tilskuere fikk omringet Dick og hamret løs på han med kjepper. Everton forlot Nottingam med halen mellom beina og med en blodig Alec Dick.

Dick ble født i Skottland i 1865 og spilte for Kilmarnock før han ankom Merseyside og Everton FC i august 1886. Med det var han den første skotske fotballspilleren som ble hentet til Everton. Dette var året etter at det ble tillatt å ha profesjonelle fotballspillere i stallen.

Dick fikk med seg 77 kamper for Everton (9 ligakamper, 4 FA cupkamper og 64 treningskamper).

Dick var trener for Liverpool den første tiden, og spilte også et par kamper når skadesituasjone var prekær.

Everton FC 1890/1891

189091

Igjen et lagbilde av Everton i det som skulle bli Liverpools første drakter. Av personene på bildet, så legg merke til nr. 3 fra venstre på øverste rad. Det er Andrew Hannah, senere Liverpools første kaptein. I midterste rekke finner vi to spillere som senere skulle spille for Liverpool. Helt til venstre (den første stående) - Alex Latta, han ble dog stort bare værende reserve, og nestlengst til høyre (den siste sittende) - Edgar Chadwick. Chadwick kom først til Liverpool FC i 1902 - men var da superstjerne i England. Sittende helt fremst og helt ytterst til høyre er kantspilleren Fred Geary som ble en publikumyndling på Anfield noen år senere.

Kjell kommenterer:
Dette lagbildet er med stor sannsynlighet tatt foran en av paviljongene på Anfield. Om du kan se for deg stadion idag, så se for deg at langsidene bestod av paviljonger som denne der du fant journalistene, direktørene og spesielt inviterte VIPer m.m, mens det var på kortsidene bak målene at de store massene stod plassert.

Fotballkamp i 1895

maleri av kamp i 1895

Jeg elsker dette maleriet av Thomas Henry som viser en kamp mellom Sunderland (røde og hvite striper) mot Aston Villa i april 1895. Om du har lest artiklene om Liverpool FCs første år, så husker du kanskje at det var store uenigheter i medias rapportering fra kampene om målscorere etc. Legg merke til at spillerne ikke har nummer på ryggen, og med "alle i angrep" kunne det bli kaos å rapportere korrekt.

Everton FC 1889

efc 1889

Her er et lagbilde av Everton fra 1889. Disse draktene (lyseblå og hvite overdeler) ble Liverpool FCs første drakter tre år senere.

Kjell kommenterer:
Everton spilte i disse draktene fra 1887 til 1890. Deretter skiftet man til røde drakter, og benyttet de lyseblå/hvite som reservedrakter. Da Liverpool skiftet til røde drakter i 1894, tok det bare et år før Everton skiftet til sine blå drakter fra 1895 av. 

Liverpool FC anno desember 1892

liverpool fc desember 1892

Bak fra venstre:
Joe McQue, John McCartney, Andrew Hannah, Sidney Ross, Matt McQueen, Duncan Mclean, Jim McBride, Alec Dick (lagets trener).
Foran fra venstre:
Tom Wyllie, John Smith, John Miller, Malcolm McVean, Hugh McQueen.

Kjell kommenterer:
Det var populært med bart!

Lørdag 25. mars 1893

Liverpol spilte kamp i Lancashire League mot Rossendale United på Anfield og vant 2-1 foran 1200 tilskuere. Laget: M McQueen; Hannah, McLean; Richardson, McQue, McBride; Wyllie, Smith, Miller, McVean, H McQueen. Målene scoret av Smith og Wyllie.

Richardson som steppet inn i siste liten var lagets trener. Dette var Liverpools siste kamp i serien og man lå tre poeng foran Bury som imidlertid hadde to kamper igjen å spille.

Lørdag 11. mars 1893

Liverpool spilte 2. runde i Lancashire Senior Cup mot Bootle på Hawthorne road og tapte 1-2 foran 5000 tilskuere. Laget: Ross; Hannah, McLean; McCartney, McQue, McBride; Wyllie, M McQueen, Miller, McVean, H McQueen. Målet scoret av H McQueen.

Keeperen Sidney Ross forlot banen skadet etter 50 minutter og M McQueen overtok mellom stengene.

Skaden til Ross skulle vise seg å være meget allvorlig. Ross ble innlagt på Stanley Hospital og tilbrakte uker på intensivavdelingen. Han spilte aldri mere for LFC.

En uke senere ble reservemålvakten William McOwen stygt skadet, og dermed ble Matt McQueen omskolert fra angriper til målvakt.

Lørdag 11. februar 1893

Liverpool spilte kamp i Lancashire League mot Bury på Gigg Lane og tapte 0-3 foran 8000 tilskuere. Liverpools lag: Ross; Hannah, McLean; McCartney, McQue, McBride; Wyllie, Smith, Miller, McVean, M McQueen.

Da dette var toppkampen i serien og med det klare tapet ble Liverpoolslaktet i lokalavisene. Bare Ross og McLean spilte til godkjent.

Liverpool Mercury mente at Liverpool var hovmodige som kun viste storspill i treningskamper for lag fra Football League, og at de undervurderte lagene i serien. Liverpool spilte uten venstrevingen Hugh McQueen som var ute av spill grunnet en lårskade. Mercury forteller også at Hannah slet med sin skadede tå og ikke var helt kampklar.

Lørdag 31. desember 1892

Liverpool spilte kamp i Lancashire League mot Heywood Central på Anfield og vant 6-2 foran nesten 2000 tilskuere. Laget: Ross; Hannah, McLean; McCartney, McQue, McBride; Wyllie, M McQueen, Miller, McVean, H McQueen. Målene ble scoret av: McVean 2, Wyllie 2, M McQueen og Miller.

Samme dag spiller Liverpools reservelag seriekamp mot Bootles reserver på See View. Liverpool Mercury oppgir laget i forkant av kampen til å være: McOwen; McNally, Pearson; Cameron, Swinton, Fairish; Hurst, Worgan, Fenn, Clarke, Kelly.

Lørdag 17. desember 1892

Liverpool spilte kamp i Lancashire League på hjemmebane mot Blackpool og tapte 0-2 foran 6000 tilskuere.
Laget: Ross; Hannah, McLean; McCartney, M McQueen, McBride; Wyllie, Smith, Miller.

Dette tapte skapte overskrifter i Liverpool Mercury som hevdet at Liverpool-laget ikke var godt nok til å vinne viktige kamper, tatt i betraktning siste ukers resultater. Spesielt McLean fikk gjennomgå for en dårlig kamp.

Lørdag 26. november 1892

Liverpool spilte kamp i Lancashire League på bortebane mot Rossendale United, og vant 2-0 foran 1500 tilskuere. Philip Kelly debuterer for Liverpool, som fortsatt manglet McQueen-brødrene ? dette var dagen da Hugh McQueen giftet seg i Skottland.
Laget: Ross; Hannah, McLean; McCartney, McQue, McBride; Wyllie, Smith, Miller, McVean, Kelly. Målene ble scoret av McBride og Miller.

Kelly var tydeligvis en litt annerledes forwardtype enn de øvrige, med stor skuddstyrke. Liverpool hadde fått kritikk i media for at de hele tiden passet ballen til hverandre, og at man skjøt for lite.

Lørdag 29. oktober 1892

Liverpool spilte 2. kval runde i FA cupen mot Newtown på Anfield, og vant 9-0 foran 4000 tilskuere. Liverpool hadde to nye spillere i brødrene Hugh og Matt McQueen som begge kom fra Leith Athletic til denne kampen.
Liverpool stilte dette laget: Ross; Hannah, McLean; McCartney, M McQueen, McBride; Wyllie, Cameron, Miller, McVean, H McQueen.
Målene ble scoret av: Wyllie (3), McVean (2), McCartney, H McQueen, Cameron og et selvmål av Townsend hos gjestene.

Lørdag 3. september 1892

Denne dagen spilte Liverpool sin første kamp i Lancashire League, og Higher Walton var motstander på Anfield. Everton spilte kamp samtidig på Goodison og trakk 16.000, mens bare 300 personer møtte opp for å se Liverpool i aksjon. Kelso og Miller som spilte torsdag var ikke med i denne kampen, og ble erstattet av Pearson og Cameron. Kampen ble utsatt i tre kvarter da enkelte av gjestenes spillere møtte opp på Goodison i stedet for Anfield. Wyllie fikk gleden av å score Liverpools første mål i denne serien. Også her ledet man 5-0 ved pause. Liverpool vant til slutt 8-0, men Liverpool Echo og Liverpool Mercury var ikke enige om målscorerne. Echo hadde: Smith (2), McBride, McVean, Cameron (2) og McQue (2), mens Mercury oppgir: Wyllie, McBride (2), McVean, Cameron, McQue (2), Smith.

Torsdag 1. september 1892

Liverpool spiller sin første kamp, på Anfield, mot Rotherham Town, mesterne i Midland League sist sesong. Treningskampen vinnes med 7-1. Liverpools kaptein er Andrew Hannah, og Liverpool stiler med følgende lag (2-3-5): 
                                                          Ross
                                               Hannah       McLean
                                   McBride        McQue          Kelso
                            Kelvin    McVean   Smith   Wyllie     Miller.

Liverpool Mercury oppgir at Miller scorer Liverpools første mål tidlig i kampen, og at Kelvin dobler ledelsen like etterpå. Liverpool øker til 3-0 på frispark. Wyllie netter det fjerde og femte målet slik at vertene leder 5-0 halvveis. Etter pause økte Miller til 6-0, og Wyllie la kort tid etter på til 7-0.

Mandag 29. august 1892

Lokalavisen Liverpool Mercury har sin første store artikkel om Liverpool FC. Her fortelles det om sesongen som venter, og hva målene er.

Klubben satser på suksess i cupene, FA og de lokale turneringene. Man skal også møte god motstand i treningskampene da lag som Blackburn Rovers, Burnley, Notts County, Stoke og Darwen venter. Man ser spesielt frem til 3. april 1893 da det kjente amatørlaget Corinthians gjester Anfield.

Videre presenteres spillerne som er klare for klubben. Disse er: Sidney Ross (keeper fra Cambuslang), Billy McOwen (keeper fra Blackburn Rovers), Andrew Hannah (forsvarer fra Renton), Duncan McLean (forsvarer fra Everton), J Kelso (half fra Renton), Joe McQue (half fra Campsie - korrekt er Celtic), James McBride (half fra Renton), Tom Wyllie (angrep fra Everton), John Smith (angrep fra Sunderland), John Miller (angrep fra Dumbarton), Arthur W Kelvin (angrep fra Kilmarnock), Malcolm McVean (angrep fra Third Lanark), J Cameron (angrep fra Aston Villa/Renton). Det fortelles at ytterligere en forsvarsspiller er på vei inn.

Samme dag trekkes FA cupens 1. kvalifiseringsrunde i lokalene til FA i London. Liverpool får bortekamp mot Nantwich.

Fredag 19. august 1892

I Liverpool Mercury kan man denne dagen lese at Lancashire Football Association har trukket kampene i 1. runde av Lancashire cup. Liverpool trakk Southport Central. Kampdato er satt til 17. september 1892.
Les mer i arkivet » August 2008 » Juli 2008 » Juni 2008
hits